Kjeinga er igang!
Allerede første dagen bukken fikk flytte inn til geitene tok han fatt på oppgaven. Det var derfor ganske enkelt å telle seg frem til første forventede kjeing. Noen dager i forveien monterte vi de første kjebingene, så alt skulle være klart.
Vi fikk på plass trådløs internettbru over til fjøset, og med god hjelp av Torgeir fikk vi på plass noen IP-kamera. Et fantastisk hjelpemiddel! Nå har vi full kontroll fra PC og mobil, og slipper mange turer ut i vinternatta. Det blir selvsagt litt oppstykket søvn med vekking en gang i timen for å sjekke kamera, men småbarnsforeldre takler det meste!
Så presist at man kunne stille klokka etter den, kom den første kjeinga! To uendelig søte bukker spratt ut kl. 05:00, og alt var bare lykke og harmoni.
Vi fikk satt på varmelampe, og sikret oss at de nyfødte fikk sin livsnødvendige råmelkskvett. Da oppdaget vi at neste var i gang.
Men her så ikke alt ut til å være helt normalt. Geita presset og presset, men det var ingen tegn til noe kje. Minuttene sneglet avsted, og til slutt hadde de blitt en hel time. Fremdeles uten tegn til noe kje.
Jordfar måtte undersøke saken, mens jordmor godsnakket og holdt geita i ro. Det ble fort klart at kjeet kun hadde et frambein korrekt, og at kjeet var veldig stort! Det lot seg ikke gjøre å få frem den andre fremfoten, men det kjentes i det minste som den lå rett bakover. Kjeet hadde nå fått nesa ut i friluft og begynne å puste, så nå var det ingen vei tilbake.
Det ble en tøff fødsel for både geit og kje, men til slutt kunne vi ønske et stort og flott sjokoladebrunt bukkekje velkommen til Leingården! Følelsene tok nok bittelitt overhånd når alt heldigvis gikk bra til slutt. Det er slike øyeblikk det virkelig gir mening å holde på med dyr!
Neste kjeing var heldigvis så enkel og grei som de skal være, og i løpet av få minutter var to nye flotte kje på beina. Vi går spennende dager i vente!