Kvist til glede eller besvær? (film)

(Film nederst i innlegget)

I Flatanger er det et snev av vår i lufta; rødstreken lukter på 10-tallet og meisene blir stadig mer høylytte. Spredt rundt i bygda høres lyden av motorsager; den kalde vinteren har gjort store innhugg i vedboden. Rene hvite bjørkestranger fraktes hjem, men hva gjør man med all denne kvisten?
I de dype skoger er den knapt til sjenanse, så der får den vel ligge. Men mange hugger ved langs veier, innmark, og steder folk og dyr ferdes. Her bør kvistene fjernes, for de forsvinner ikke av seg selv før det har gått mange mange år! De blir liggende som tørre, hvite fingre og klorer seg fast en en fortvilt turgåers støvler eller sko. Vind, vær og dyr sprer tørrkvister utover innmark og veier, så særlig pent blir det ikke heller. Så kvist slepes sammen i hauger, brennes, kjøres vekk på henger osv.
Men kan ikke den brysomme kvisten brukes til noe?

Vi utnytter mest mulig av løvtrærne før de havner i Jutul´n, og hogger ned løvskog utover sommeren mens dyra går på beite. Selvsagt venter vi til småfuglene har avsluttet hekkesesongen sin.
Vi feller trærne og lar de ligge slik; for geitene elsker å beite på blader, småkvist og bark. Særlig selje og rogn står høy opp på menyen. Etter kort tid er trærne spist helt rene, og det meste av barken er bort. Trærne kan med fordel ligge til det blir vinter, da er de gjerne helt tørre.

Da kvister vi opp og kjører hjem vedstrangene, men så var det denne kvisten da!
Vår hogst er en del av en langsiktig landskapspleieplan, hvor vi skal åpne opp de gamle naturbeitene på Stamnes igjen. Ved hjelp av hogst og geiter skal beitene snart være dekket av et grønt og artsrikt teppe med urter og grasarter. Her er det ikke ønskelig med et spindelvev av hvit tørrkvist som dyra snubler rundt i og drar utover.

Geitene er effektive på småkvist og bark, men de er ikke bevere som spiser treverk.
Så her må det kraftigere skyts til!

Etter en telefon til Jan Bakken, maskinguru hos vår gode samarbeidspartner wee.no, sto det snart et beist av en flishogger på gårdsplassen. De leverer flishoggere i alle varianter, som passer alt fra hager til skogsdrift. Da vi skal rydde betydelige areal, og tillegg ønsker å produsere egen flis til hestene, gikk vi for en kraftig type med hydraulisk innmating og kapasitet på stokker opp til 18cm diameter.

Dersom man kun hugger småkvist, og ikke trenger den til noe, er det bare å sende den utover skogbunnen. I motsetning til kvist vil den ihvertfall forsvinne etter kort tid.

Vi ønsket å lage strøflis til hestene, og hadde derfor lagt ned en del selje i høst inne på det ene beitet. Denne hadde geitene spist ren for småkvist og bark, og den var tørr og fin. Vi kjørte inn hele trær med kvist og det hele, og ut i traktorskuffa kom det fin velduftende flis.
Vi har en utegngsstall på 70kvm som skal ha strø, så da går det med en del flir i løpet av vinteren.
Det tok ikke lang tid å hugge full noen snøskuffer, og snart kunne hestene boltre seg i nye sengeklær.

Huggerflis kan med fordel også brukes som dekke på utearealer til hester som plastring i våte årstider, så hos oss får vi endelig utnyttet hele treet som beite, varme og strø.

Se filmen som viser hvordan besværlig kvist blir til glede for hestene våre!