Vinterland

2020 har bydd på en endeløs rekke av lavtrykk fra vest med utømmelige mengder regn, hagl, kuling, lyn og storm.

Det synet som ventet i morres var nesten ikke til å tro! Hvit bakke, vindstille, blå himmel og SOL. Den siste har jeg ikke sett snurten av på dette året, og en blåblek hud roper etter noen livgivende stråler.

Kaffekjelen ble stappet i sekken, marko lastet på hengeren og ut i fjellet bar det. Sola varmet herlig, kun avbrutt av et par friske snøbyger. Å gli stille gjennom snøtunge graner på en tung og sterk dølahest er maksimal lykke! Jeg trenger neppe å skrive side opp og ned om hvor fantastisk flott det var, men lar heller bildene tale for seg.