På gården hos oss er vi så heldige å ha to dølahester; Molly og hennes sønn Harby Marko.
Vi kunne ikke vært mer fornøyd med valget av hesterase for vårt bruk!

Dølahesten er den største av de Norske hesterasene, med en mankehøyde fra 148-155cm. Den er sterk og robust. Svart og brun er de vanligste fargene, men den finnes også i rød, borket (brun med lysere flekker), blå (skimmel som ofte kan bli hvit med årene) og gul.
Dølahesten har sin opprinnelse fra arbeidshestene i Gudbrandsdalen, hvor den arbeidet i jord- og skogbruk frem til maskinene overtok. I dag brukes dølahesten som en ride- og turhest, til bruks- og presisjonskjøring og som arbeidshest. Stadig flere har fått øynene opp for skogshestens fortrinn til ved- og tynningsdrift.

Dølahestens rolige og vennlige gemytt gjør den til en familiehest det er lett å bli glad i.

Dølahesten har et fantastisk gemytt. Det er veldig lett å bli forelsket i en døl som legger den varme myke mulen varsomt i fanget ditt og ser på deg med brune uttrykksfulle øyne!

Vi bruker hestene våre til turridning, på ridebanen, til kjøring med slede og vogn (enbent og tospann) og som skogshester. Vi opplever at det er en del mennesker som er skeptisk til hester. En rolig og forutsigbar dølahest er som skapt for å skape tillit og snu denne skepsisen til mestring og glede. Flere har overvunnet sin skepsis og ridd sine første runder på ridebanen vår. Det er så fint å se hvordan skepsis avløses av glede, gjensidig tillit og samspill.

Landslaget for dølahest arbeider for en best mulig utvikling av rasen, og mange dølahesteiere gjør en svært god jobb med å profilere den. Hvert år kjører en lang rekke med praktfulle lassbærerekvipasjer inn til Rørosmartnan foran en fullsatt tribune; et fantastisk skue som oser av styrke, tradisjoner og historie.
Også på “Farmen” viser dølahesten seg frem som en fjellstø, vakker og tålmodig arbeidshest, som høflig bærer over med deltagernes varierte kunnskapsnivå.

Kaldt hode, varmt hjerte.

Dølahest - kaldt hode, varmt hjerte