Kjøring med tospann

(Film nederst i innlegget)

Da vi kjøpte dølahestene våre, var den største drømmen å kjøre de i tospann.

Begge var veldig greie å kjøre alene, så med min begrensede kunnskap virket det veldig enkelt å utvide til et tospann. Det skulle vise seg å være veldig mye å tenke på, og dess mer jeg lærer dess mindre skjønner jeg at jeg kan. Heldigvis har jeg fått mange gode tips og råd underveis, og dette er av stor verdi. Sosiale medier kan ha flere sider, men noen ganger kan det jammen være nyttig også. Da jeg postet et skrytebilde av mitt stolte tospann tidligere i vinter, tok Olaf Nyby kontakt og tipset meg om at tømmene var tredd feil! Jeg hadde kjørt slik i nesten 2 år i god tro. Tusen takk for mange gode tips og råd, og ikke minst utstyr av ypperste klasse!
Vi bør nok komme på kurs snart!

Filmen under er ikke en opplæringsvideo. Den viser hvordan jeg selv tror det er fornuftig å sele på, tre inn tømmer og spenne inn vogn på tospannet. Kanskje kan noen som er helt ferske lære noe, kanskje kan noen drevne kusker gi meg nye tips og råd for å gjøre prosessen enda tryggere.

Sikkerhet er det aller viktigste her. Det er mye krefter i et tospann, og det er mye som kan gå galt - skikkelig galt. Jeg har ikke fasiten, men håper at rutinen jeg bruker ivaretar sikkerheten så bra som mulig.

Først av alt; jeg kjører kun når jeg har god tid. Stress og hest passer ikke sammen.
Foreløpig seler og spenner jeg inn i porten på redskapshuset. Det er litt trangt, så til sommeren skal vi nok lage en skikkelig oppstillingsplass ute. Men har man hodet med seg går det fint. Hestene (og kusken) får ihvertfall utfordret kjørekunnskapen når vi skal rygge inn igjen.

Begge hestene står fast under hele prosessen fra påseling til innspenning. Olaf tipset meg om halsring som alternativ til grima, det tar jeg med meg. Før hver tur sjekker jeg utstyret for skader og slitasje, og spesielt vogna, bremser, innfesting, orer/pinner, hodelag og tømmer sjekkes grundig. Først når sele og hodelag er på, tømmene tredd inn og vogna spent inn, da løsner jeg hestene (med tømmene i hånda) og kjører rolig ut.

Desverre er det en del bilister som har overdrevet tro på hestenes forutsigbarhet, så det er ikke så ofte vi beveger oss langs den rolige riksveien til butikken. Men det er jo veldig koselig å kunne kjøre seg en tur på butikken noen ganger.
Når det er mørkt holder vi oss kun på grusveiene i nærområdet, og da med både lyskaster eller lykter og selvsagt bjeller. Etter vi fikk dombjellekransen, blir den nok stående på året rundt:-)

Den lille oppladbare lyskasteren fra wee.no er flittig i bruk både til skoing, under påseling og som kjørelys:-)