Velkommen lille venn!

Kleiner Münsterländer - en stødig jakthund med et varmt hjerte.

Denne lille, vennlige, vakre, stødige og modige fuglehundrasen er helt spesiell! Den står for hønsefugl, er lettlært og samarbeidsvillig, sporer friske og skadede dyr, apporterer alt fra ender til rev, på land og i vann, halser på dødt hjortevilt og kan brukes som støtende hund på hjortevilt. Skal man ha bare én jaktund, er Munster et godt valg (synes vi). Med sitt rolige, trygge og varme gemytt, er Munsteren en fantastisk familehund (og det er jo flest dager i året uten jakt).

Herrskapets kennel - Sveriges viktigste kjøkken.

Hjemme på kjøkkengulvet til Torun har det vokst opp en imponerende mengde gode jakthunder. Herrskapets kennel utmerket seg tidlig med en stor andel premierte hunder og bunnsolid gemytt. Med sitt tette samarbeid med Tyskland, har Herrskapets kennel betydd enormt mye for rasen i Sverige (og norden). Da Lotta skulle ha sitt siste kull, var det en ære å få bruke en Herrskapets-hund, nærmere bestemt Åsa og Sven Åke sin Herrskapets Bark. 7 flotte valper kikket snart frem fra valpekassa i Flatanger, og den ene hann-hunden fant veien tilbake til Sverige og ble Bark sin jaktkamerat.

Herrskapets Bark

Herrskapets kennel og Bark er tilbake i Flatanger igjen!

Tankene om en ny Münsterlânder ble etterhvert virkelige, men jakten på valp er ikke enkel. I Norge er etterspørselen uendelig mye større enn tilbudet, så her stoppet jakten før den startet. Gamle kjente i både Norge, Sverige og Danmark ble kontaktet, og jammen ventet ikke Torun valper på Anka II Vom Kiefernwalde og Bark sin sønn Herrskapets Atlas.
4 nydelige valper ble født på kjøkkenet hos Torun, og av de var det to tisper. Gleden var ubeskrivelig stor da vi fikk mulighet til å hente hjem den ene til Flatanger! Det var rett og slett ikke til å tro:-)

Torun lot oss ta del i valpetiden gjennom masse bilder og film, og det er rørende å se hvilken innsats hun legger ned i hvert eneste valpekull. De vokser opp på kjøkkenet sammen med mennesker og hverdagslyder, er med på bilturer, skogsturer og hadde allerede båret rundt på fugl. Snakk om å få valpen servert på et gullfat.

Toll og Tull.

Da det etterhvert nærmet seg henting, kom den ikke helt uventede beskjeden: Det er nå innreiseforbud til Sverige. Selv om det å hente valp oppleves som helt nødvendig, sto det nok ikke på myndighetenes liste over nødvendige ærend:) Det ble noen telefoner til politi og toll i tiden før henting, og snart hadde vi klekket ut en vanntett og smittemessig trygg plan. Overleveringen kunne skje på grensen ved Ørje fikk vi fortalt; bare meld dere hos politiet så blir det ingen problem!

Toruns samboer viste en service vi bare kunne drømme om; lastet opp bilen med Anka og valpen vår, og kjørte de 35 milene til grensen. Men gleden ble kortvarig: Det som vi under flere telefonsamtaler ble lovet skulle være null problem, viste seg plutselig å være helt komplett umulig. Så der sto vi, etter å ha kjørt 80 mil, med en nedslående og hard beskjed om å snu og dra hjem til Flatanger uten valp. Snakk om nedtur, dette kunne ikke være sant…
Men under kan skje når man minst aner, og i dette tilfellet kom det forkledd som vaktskifte på tollstasjonen. En lun, empatisk og voksen tollbetjent, med glimt i øyet og fokus på problemløsing, ble dagens helt. Han fikk etterhvert politiet på trua også, og etter flere timer med tautrekking tilbød politiet seg å eskortere oss over til Svensk tollstasjon for å hente valpen. Livet smilte plutselig igjen, men vi torde ikke helt å slippe jubelen løs.
Pass og papirer var i skjønneste orden, så fortollingen inn til Norge gikk som en lek. Etter 4 alt for nervepirrende timer på tollstasjonen kunne vi endelig sette snuten jublende hjemover, med verdens fineste valp :-)

Endelig fortollet inn til Norge etter mye tull.

Forelsket

De 80 milene hjemover gikk som en drøm; hun sov så søtt som bare en valp kan.
Torun har lagt ned en fantastisk jobb, så nå er det opp til oss å gjøre resten.
Viktige uker med sosialisering og tilvenning venter, og alle dyrene på gården er allerede sjekket av på listen.
Det er veldig fint å ha en Münsterländer på gården!

Jo da; det er nok en fare for at vi er bittelitt forelsket :-)