(Film nederst i innlegget)

Leingården

Leingården ligger på Stamnes; ei idyllisk halvøy i Flatanger nord i Trøndelag. På den ene siden reiser ville kystfjell seg med frodige skoglier og blinkende fiskevann. På den andre siden bruser storhavet Folla like utenfor den beskyttende skjærgården. Midt i dette eventyrlige naturområdet driver vi vår lille produksjon av boergeit.

Valget om å være små.

Vi har tatt ett bevisst valg med å være små, ikke fordi vi har for lite beite, fjøs eller vinterfôr. Å være små betyr at hvert dyr får bedre plass inne, at hvert dyr blir sett og får god kontakt og tillit, at hvert dyr får rikelig tilgang til friske og frodige beiter og at hvert dyr har ett navn. Dette er en strategi, ikke en begrensning.

Vi vil Ikke ta del i en priskrig som tvinger oss til å gå på akkord med våre mål. Vi skal drive en åpen produksjon som kundene kan ta del i; som vi er stolte av å vise frem. En produksjon med hovedfokus på dyrevelferd og mattrygghet, som fremmer et artsrikt og levende kulturlandskap.

En skoleklasse får oppleve og lære om lokalprodusert mat, og besøke dyra ute på ett av beitene.

I praksis betyr dette at dyrene våre tilbringer hele vekstsesongen ute på beite i en naturlig flokkdynamikk som både tilfredsstiller dyrenes fysiske og adferdsmessige behov. Dyrene følges tett opp gjennom hele året med tilsyn og forbyggende helsestell som tilførsel av mineraler, vaksinering, parasittkontroll, kløvstell og tilsyn under kjeing. Alle dyr er merket og registrert i ammegeitkontrollen, og all dokumentasjon om dyret og dens slektskap er sporbart.

Vi driver en gård med hjerte for folk og dyr.

Daglig tilsyn på beite gir sosiale og trygge dyr!

Et sunt gressfôra kjøtt.

I vekstsesongen veksler vi mellom flere beiter som består av alt fra frodig eng til fjæreområder, kystlynghei og løvskog. Artsmangfoldet på beitene er rikt og variert, og geitene har tilgang til tang, viltvoksende gressarter og urter, lyng, einer, kratt, løvskog og næringsrik eng.

Hyppig veksling mellom beiter gir vegetasjonen mulighet til å tas seg igjen, og er et svært effektivt tiltak mot eventuelle parasitter.

Boergeiter spiser omtrent det samme som en elg, og smaken gjenspeiler beitets kvaliteter. God tilvekst forutsetter næringsrike beiter. En kombinasjon av eng og god tilgang på viltvoksende gress, urter og busksjikt gir et saftig, mørt og smaksrikt kjøtt. Kjekjøtt fra boergeit minner mest om kalv med innslag av vilt.

Kjøtt fra boergeit er sunt! Det er magert og kolesterolfattig, svært rikt på proteiner, og har en gunstig fettsyresammensetting.

Sammenligning av næringsinnhold pr. 85g ovnsbakt kjøtt.Goat; it´s a healthy choice, Michigan State University, 2012.

Krattkompaniet hjelper til med vedhogst/kvisting.

Manuell rydding av gjerder før beiteslipp krever litt innsats, men Ingen sprøytemidler her takk!

Marihøna lever lykkelig langs et gjerde uten sprøyting!

Høyensilasje.

Når høststormene kommer piskende innover fra storhavet tar vi inn dyrene i et lunt og tørt fjøs. Nå er tiden inne for å ta i bruk fôret som ble produsert i løpet av sommeren. Spenningen er stor når den første ballen skal åpnes. Da får vi svaret på om ensileringsprosessen har vært vellykket!

Godt og næringsrikt grovfôr er viktig i vinterhalvåret, både under parring, drektighetsperioden og under dieperioden til kjeene. Høstetidspunktet er avgjørende, og til geitene vil vi helst slå når graset er i ferd med å skyte. Til hestene kan det med fordel høstes noe etter skyting. Dessverre er det været som avgjør når graset kan høstes, så det blir i overkant mye studering av diverse værprognoser på denne tiden. Vi slår og tørker selv for å kunne ta graset akkurat når forholdene er optimale, og har heldigvis en veldig fleksibel entreprenør som kommer på kort varsel og presser/pakker. Det er gull verdt.

Vi produserer høyensilasje. Dette er sterkt fortørket grovfôr som skal ha en tørrstoffprosent mellom 45-65%. Vi tilsetter ikke ensileringsmiddel, men snitter fôret under pressing, presser hardt og pakker helt lufttett med 12-14 lag folie. God fortørking er viktig for å bevare plantenes sukkerinnhold som omdannes til melkesyre og gir en konserverende virkning. Under gode forhold kan det holde med et par dager tørking og kun en vending av graset. Men andre ganger spiller ikke været helt på vårt lag, og da kan det bli flere vendinger før det er tilstrekkelig fortørket. Dette er spennende dager, og lettelsen er stor når avlingen er pakket!

God avling og godt vær; og Sila kjører slåmaskin med et smil om munnen. Godt å være bonde!

Første delen av 1.slåtten er berget. Tørr og hygienisk lagring sikrer god kvalitet for hele vinteren.

God høyensilasje skal lukte friskt og rent, ha litt fuktighet og være fri for jord og boss. Man er mindre væravhengig når man lager høyensilasje enn tørrhøy, og vår erfaring er at både hestene og geitene foretrekker ensilasje fremfor tørrhøy. Det er bedre for dyrenes luftveier, og skaper et tørrere og triveligere klima i fjøset enn silo.

Frisk og fin høyensilasje spises med stor appetitt.

Dette ble et langt innlegg om beiter og fôr, men det betyr mye for oss å vise hvordan vi driver vår produksjon. Vi ønsker at våre kunder skal vite hva dyrene spiser og hvordan de lever, og forstå hvilke verdier vi legger vekt på. Forstå hvorfor vi har valgt å være små.

Marko slumrer i sommersola; trygg, mett og fornøyd

.

Sila og Molly nyter en stille stund på enga i fullstendig harmoni.

Under er en liten film fra årets førsteslått som viser litt fra vår hverdag. Vi driver ingen stor produksjon, og kan nok ikke vise frem hverken stort eller prangende utstyr:-) Men det gjør jobben om man ikke har det alt for travelt, og er tungt og stort nok for oss. Vedlikehold og stell er særlig viktig for utstyr som brukes under slåtten, for når sola skinner er det svært ubeleilig å reparere. Med en kjempesnedig fettpresse fra wee.no, går smøringa som en lek.

Hva spiser geitene våre?