Å være tilstede

Pappa, kan du ikke hjelpe meg å ta fisken av kroken?
Vent litt sier jeg; jeg skal bare sende en snap først.

Minstejenta er i ekstase over den sprellende ørreten hun har fanget helt alene. Hun er så stolt og glad; en opplevelse hun aldri vil glemme. Et spesielt øyeblikk bare hun og jeg deler, eller?
Med ett får ansiktet et skuffet drag der hun står og holder snøret med den sprellende fisken, og venter. Venter på at jeg skal bli ferdig med å poste en snap, noe som åpenbart er mye viktigere enn å være til stede sammen med henne.

Bevisstheten treffer meg som en knyttneve i magen. Hva er det egentlig jeg holder på med? Her deler vi en fantastisk opplevelse sammen, og jeg er ikke en gang til stede. Hvem er jeg i ferd med å bli? Hvordan ble det sånn? Jeg fylles av skam, sorg og dårlig samvittighet, tenker på alle de gangene jeg selv har opplevd å bli satt på vent av en eller annen mobil som krever oppmerksomhet. Hvor mange ganger har du ikke opplevd at personen du prater med smeller igjen en dør i ansiktet ditt ved å ta opp mobilen midt i en setning, for så å forsvinne inn i algoritmenes jerngrep; tilsynelatende likegyldig eller i beste fall uvitende om ditt nærvær, mumlende på svar som ligner ja og nei, dog på feil sted? Se på barn og unge som møttes, voksne på kafe eller restaurant, familemedlemmer som treffes til sosiale samlinger, møtedeltagere på jobb eller rett og slett folk på jobb, venner på den årlige turen; hva har egentlig skjedd med oss?

Jeg bestemte meg der og da ved dette fiskevannet:

Jeg skal ikke være en av disse zombiene, og jeg skal vise veslejenta mi at jeg er tilstede sammen med henne. Disse lykkelige øyeblikkene får vi aldri igjen, så da skal jeg i hvert fall være til stede. Jeg skal være til stede i livet, sammen med de som betyr noe for meg.

Jeg slettet Snapchat fra mobilen, satt den i flymodus og dyttet den nederst i sekken.

Augustkvelden var varm og lun, nøkkrosene svevde som hvite silkelykter over det sorte vannspeilet. Langs sivet på motsatt bredd gled en smålom lydløst gjennom vannet. Fulgt av et bølgende fløyelsbånd, farget i orangerødt og kongeblått av en glødende kveldshimmel. Korkduppen sank igjen ned i det mørke vannet, og en ny trinn, rødprikket fjellfisk sprellet i lavendelfarget lyng. Denne kvelden glemmer vi aldri.

Vi er alle spilleavhengige.

Da internett og sosiale medier først inntok våre hjem i form av en stasjonær PC i et massivt furubord, eksisterte det ingen konkurranse om å fange vår oppmerksomhet.

Så kom smarttelefonene og endret alt.

Smarttelefonene kan være fantastiske verktøy og kommunikasjonsmidler. Men de er også verktøy for en kynisk forretningsmodell, og har tatt kontroll over livene våre uten at vi engang har merket det. Vi går rundt som zombier og trekker viljeløst i spaken på vår alltid tilgjengelige slot-maskin (les:drar fingeren ned for å oppdatere igjen og igjen), i jakten på en belønning.

Sosiale medier tilbyr belønning i bytte mot vår oppmerksomhet, og oppmerksomhet gir vi!

Dag og natt, på bekostning av familie, søvn, konsentrasjon, venner, jobb, samfunn og demokrati. Vi er villig til å ofre alt for å få belønningen de tilbyr; små nøyaktig tilpassede injeksjoner av “lykkehormonet” dopamin rett i hjernen.

Det er ikke hverken smarttelefoner eller internett som er problemet. Problemet er en forretningsmodell hvor kunder betaler gigantselskaper for å endre vår adferd. Vi er viljeløse, avhengige misbrukere i dette spillet.

Dopamin-junkier

Designerne bak f.eks Facebook og Instagram, vet at vår primitive hjerne mest av alt søker flokktilhørighet og sosial aksept. Så når vi f.eks laster opp ett nytt profilbilde, vet Facebook at vi er sårbare og veldig opptatt av hva andre mener om oss. Når vi får “likes” eller kommentarer utnytter Facebook dette ved å gi oss et varsel, tagge oss eller sende en e-post, for de vet hvor oppmerksomme vi er i denne situasjonen, og at vi garantert trekker viljeløst i spaken på slot-maskinen i håp om å få en ny dose dopamin. Facebook styrer når bildet vårt dukker opp i andres nyhetsstrøm og hvor lenge du vil kunne få respons, noe som fører til at du over en lengre tidsperiode sjekker varsler hyppigere for nye tilbakemeldinger. Drevet av dopamin trekker du enda mer i spaken, for du vet at før eller siden kommer det nok en belønning. Dette belønningsskjemaet kalles i læringspsykologien for variabel positiv forsterkning, og er en av de sterkeste belønnings-mekanismene som finnes for å endre eller etablere en adferd hos dyr og mennesker.

Tenk litt over hvordan vi lar barn, som er sjanseløse til å forsvare seg mot denne avhengigheten, bruke sosiale medier.

Sosiale medier frigjør dopamin i like store mengder som når man drikker alkohol, røyker, gambler eller bruker andre rusmidler. Derfor er det også like avhengighetsskapende.

Sosiale medie-apper er designet av verdens flinkeste oppmerksomhetsingeniører, basert på kunnskap fra casinoer i Las Vegas, og er skapt for at du skal bli værende der lengst mulig. Hvordan? Ved å gjøre deg avhengig gjennom en dopamindrevet tilbakemeldings-loop for sosial vurdering; din oppmerksomhet i bytte mot en belønning. Du skulle “bare sjekke noe”, og plutselig har en time av livet ditt forsvunnet. Viljestyrken din er sjanseløs, for din primitive hjerne er ikke tilpasset denne høyteknologiske endeløse strømmen av stimuli.

Konsentrasjon blir en verdifull ressurs

Flere nye publikasjoner viser at strømmen av stimuli og distraksjoner fra sosiale medier, svekker vår evne til å holde oss fokusert og konsentrert. Mennesker som kan jobbe konsentrert og fokusert vil bli en svært verdifull ressurs.

Har du sett på “skjemtid og vekkinger”, og funnet ut hvor mange ganger du vekker opp/sjekker din telefon hver dag?

Den gode følelsen av å være fokusert og tilstede.

Er du avhengig av sosiale medier?

“Jeg er ikke avhenging, jeg kan slutte når som helst!”, sier du kanskje. Ok, sier jeg: “Slett alle kontoene dine nå da vel”. “Det kunne jeg lett gjort, men ikke akkurat nå” svarer du. “

Det er avhengighet!

Hva med å logge av alle sosiale medier i juleferien?
Være 100% tilstede, og tenke over hvilke verdier sosiale medier tilfører til livet ditt.

Trenger du flere argumenter?
Det skal du få.
Det første mener jeg er grunn nok til å logge av for godt.

Tekno-selskapene selger din evne til å bli påvirket og endre adferd

Har du tenkt på hvorfor er det gratis å benytte seg av sosiale medier, hvem som tjener penger, hva produktet er, og hvorfor du omtales som bruker og ikke kunde?

Fordi: Du er produktet som selges.
Eller mer nøyaktig: din spesifikke adferdsendring er produktet!

Før sosiale medier målte man om produkter solgte bedre etter en reklamekampanje.
I dag måles det på din adferdsendring, og din nyhetsstrøm eller google-forslag blir hele tiden justert av komplekse algoritmer for å få din adferd til å endres. Hvordan?

Algoritmene vet alt om deg. Hvilke lenker du klikker og videoer du ser på, når og hvor lenge, hvem du har kontakt med, ansiktsuttrykk og sinnsstemning, og forutsetninger før du gjorde et kjøp. Algoritmene sammenligner deg mot millioner av mennesker, og påvirker deg når du statistisk er mest mottakelig. Du holdes på plattformen lengst mulig med innhold tilpasset deg, du eksponeres for reklame tilpasset deg, og du påvirkes til å endre adferd.

Det er som å frivillig la seg hypnotisere av en hypnotisør du ikke kjenner, som jobber for et gigantselskap du ikke kjenner, og som du ikke aner hva vil ha deg til å gjøre.

Er ikke dette svært skremmende?
Det finnes heldigvis en løsning - logg av fra sosiale medier.

Finn din indre drittsekk, og la gigantene tjene enda mer penger på deg!

Sosiale medier påvirker deg til å bli den verste utgaven av deg selv. Du har nok opplevd hvordan ellers sympatiske mennesker mister alle hemninger i kommentarfelt og sosiale medier, og lar seg rive med i det ene innlegget verre enn det andre. Det er et trist syn, men langt fra det verste; det er faktisk dette Facebook ønsker!

Hvordan? For å holde på din oppmerksomhet, holde deg pålogget, så lenge som mulig. Algoritmene tilpasser og gir deg innhold som provoserer deg, slik at selskapene tjener mer!

Polarisering er en stor trussel samfunnet, men det er god butikk.

Hva betyr mest for tekno-gigantene; menneskehetens sikkerhet eller egne inntekter?

Falske nyheter og falske personer er god butikk.

Det er godt kjent at sosiale medier er infisert av falske nyheter og falske personer. Med forrige avsnitt friskt i minne skjønner du nok hvorfor. For å skape engasjement og holde på din oppmerksomhet; slik at du klikker på lenker, kommentarer, videoer, annonser osv, og de tjener enda mer penger.

Deprimerte tenåringsjenter ofres med vitende og vilje.

Sosiale medier er ikke ekte. Livet vårt er ikke ekte. Det er regisserte, redigerte, arrangerte, høydepunkter som er fjernt fra 99% av vår ordinære hverdag og virkelighet.

Dette er vi klar over, for vi legger jo ut de samme iscenesatte høydepunktene selv for å vise hvor fantastisk vellykkede våre liv er. Men like fullt sammenligner vi vårt 99% helt ordinære hverdagsliv med disse falske høydepunktene. I beste fall kan det føre til svekket selvbilde og selvtillit, i verste fall til spiseforstyrrelse, angst, depresjon og selvmord.

En intern studie fra Facebook om skadevirkningen Instagram har på tenåringsjenter, viser at 13% av tenåringsjenter sier at Instagram forverrer tanker om selvmord. 17% av tenåringsjentene sier at Instagram forverrer spiseforstyrrelser.

Det groteske er at Facebook sin egen forskning har avdekket at når disse tenåringsjentene begynner å konsumere stadig mer av dette innholdet som påvirker dem, som algoritmene gir de stadig mer av, blir de mer og mer deprimerte, som igjen gjør at de bruker Instagram mer.

Hva betyr mest for FaceBook/Instagram; tenåringsjenter sitt liv eller egne inntekter?

Ta prokrastinering til nye høyder.

Å ha evnen til å jobbe konsentrert og fokusert i den stadig sjeldnere tilstanden som kalles flyt, er en ressurs som øker i verdi. Distraksjoner fra smarttelefoner overskygger alt vi kjenner fra før. Prokrastinerings-spøkelset har funnet en perfekt samarbeidspartner i sosiale medier. Hvem har vel ikke tenkt at etter bare denne ene Youtube-videoen skal jeg virkelig ta fatt på dagens oppgaver. Men så river algoritmene deg ned; så sitter der da, fortapt i bunnen av et mørkt kaninhull, og får presentert den ene mer engasjerende videoen etter det den andre. Morsomme katter, reklame, søte katter, reklame, katter som blir skremt, reklame, reklame, katter som ramler ned fra skap, katter og reklame. Når man omsider lykkes i å klatre opp, får børstet av seg skam og dårlig samvittighet, da er dagen over. Men i morgen, da skal oppgavene få bein å gå på!

Det er utrolig hvor mye man kan få til om man bare kommer igang.

Vil du ha 2 ekstra måneder i 2022?

De aller fleste underestimerer hvor mange av døgnets timer de tilbringer i lyset fra en mobilskjerm. Hos unge er mye mer enn 4 timer hver dag helt vanlig, og voksne er ikke mye dårligere.

Det er 2 hele måneder!

2 ekstra måneder som du kan bruke til hva du vil (om du logger av sosiale medier så klart). Hva ville du gjort med 4 timer ekstra i døgnet, eller 2 ekstra måneder i året? Tenkt litt på det i juleferien. Hva kunne du gjort med all denne tiden, som tilfører livet ditt verdi og mening?

Kanskje kan du skape noe, lære noe eller oppleve noe, sammen med noen?

Vi har tegnet og bygd en koselig liten hytte i sommer.
Tegneprosessen sammen med min kone var kjempespennende, kreativ og givende. Vi endte opp med et design som var vårt eget, med gjennomtenkte funksjoner og estetikk. Byggefasen er ren tilfredsstillelse; man skaper noe hver gang, man lærer masse og ikke minst blir man fysisk sliten og tilfreds. Hytta vil være til glede og nytte for store og små i mange år.

Selv et såpass stort prosjekt har ikke i snitt tatt 4 timer pr. dag.

Det er meningsfylt og utviklende å lære seg, og mestre nye ting!
Nålebinding, en teknikk fra oldtiden hvor man kun bruker én nål til å lage fine sting, er en meditativ og avkoblende aktivitet for meg. Den glatte beinnålen glir lydløst gjennom myk ull, som solens og årstidenes runder; og snart er et par sterke og tykke sokker eller votter klare for tur.

Hjemmelagde nåler av leggbein fra elg. Det gir en ekstra glede å forvandle elgbeinet til silkemyke nåler, og vite at mer av dyret vi skjøt blir tatt vare på.
Ullsokker av tykk islandsull med dekkhår (Alafosslopi). Et ubeskrivelig herlig garn å ha på foten; fløyelsmykt, luftig og varmt.
Nålebinding er tidkrevende, og et slikt par tar fort 10-12 timer å lage. Men bytter man ut 3 dager skjermtid á 4 timer er de faktisk ferdige :-)

Digital julevask - ta tilbake til ditt frie liv.

Kanskje er det ikke bare sølvtøy og kjøkkenskuffer som trenger en julevask?

I én måned kuttet jeg ut omtrent all digital teknologi. Deretter re-innførte jeg kun teknologi som tilførte livet mitt verdi, eller som var den beste måten å tilføre denne verdien og spesifiserte for meg selv når og hvordan den skulle brukes.

Resultatet ble en mobil uten nettleser (ja, du leste riktig), e-post (for en herlig følelse), Facebook (ikke en dag for tidlig), Instagram (hvorfor hadde jeg det) og de fleste andre apper. Tilbake var det bare anrop, sms, musikk-/podcast-/lydbokspiller, kalkulator og notatboka mi.

Telefon ble igjen et verktøy jeg selv bestemmer når jeg vil bruke, og ikke en dopaminsprøyte og marionettesnor som styrer meg mot sosiale mediers egne mål.

Ingen varsler får forstyrre mitt fokus eller ødelegge en samtale, ingen apper inviterer til formålsløs scrolling og ingen Google får lov til å påvirke mine valg.

Jeg bruker en mekanisk klokke på armen, og våkner av en mekanisk vekkerklokke.

Jeg leser bøker.

Jeg tar bilder med et ekte kamera.

Jeg bruker papirkart og speilkompass.

Jeg ringer en venn og slår av en prat eller tar en kaffe.

Skjemtiden min er redusert med 99%.

Jeg har tatt tilbake min frie vilje og mitt eget liv!

Logg deg av i juleferien - er du klar?

Sosiale medier kunne vært et hyggelig nettverk for å holde kontakt med venner og kjente.

Men disse dopamindrevne tilbakemeldingssløyfene truer samfunnet og demokratiet med polarisering og påvirkning, undergraver sannheten med falske nyheter og personer, ødelegger forhold og gjør livet ditt verre.

Jeg vil ikke påvirke deg til å forandre deg, slik heller ikke sosiale medier skulle hatt det som mål.
Men hva med å logge av alle sosiale medier i juleferien?
Vær tilstede, vær sosial på ekte, vær aktiv og leken, oppsøk naturen, kjenn på ekte følelser og skap ekte opplevelser.

Når det nye året ønskes velkommen, kan du kanskje spørre deg selv om hvilke verdier sosiale medier tilfører til livet ditt? Er sosiale medier det eneste alternativet for å holde kontakt med venner og kjente?

Når du har logget av sosiale medier en stund, vet du mer.

Da kan du gjøre et bevisst valg, og ikke la adferdsendringsalgoritmene velge for deg.

En jul uten sosiale medier?