Dag 17 - Sul til Stiklestad

Kjentfolk

Vi var tidlig i gang i dag også, for snart ville det bli mye harry-trafikk mot Åre. Den første delen fra Ådalsvollen til Vaterholmen følger stort sett vei, med unntak av et par fine avstikkere på gamle kongevei.

Et stykke før Vaterholmen fant vi en grønn og frodig liten øy uti elva. Vi vasset over her og tok en lang lunch. Jeg la bare ut en hvit strømtråd mot den smale kanalen mot land, og tenkte et par mål beite burde holde for en god pause. Pippi trodde selvsagt at gresset var grønnere på den andre siden, og akkurat da jeg skulle til å duppe av litt i sola plasket det til i elva. Pippi vasset oppover elva og gikk på land et stykke lengre opp. Jeg ruslet etter med grima, og selvsagt ville Balti bli med også. Den rolige idyllen var brutt, og snart var vi på tur oppover veien tilbake mot Sverige. Situasjonen løste seg heldigvis fort, og snart var vi på tur mot Stiklestad igjen.

Litt lengre ned i dalen passerte plutselig en bobil med et kjente fjes i sidesynet. i en avkjøring litt lengre nedenfor sto Tor Roald og Ann Karin, på vei hjem fra en liten helgetur i Sverige. Det var utrolig hyggelig å treffe dem, det føltes plutselig som hjem ikke var så langt unna nå. En boks fra bolaget fikk plass i salveska; tusen takk!

Idyll i elvekanten, med vakende ørret i bakgrunnen

Godt å være hest her

Balti nyter friheten

Koselig møte med kjentfolk på tur

Lang dags ferd mot kveld og snille folk

Hilde kjenner mange Islandshestefolk på Innherred. Jeg ble satt i kontakt med Anne Martine på Klokkerhaugen gård på Stiklestad. Her skulle jeg få både plass og mat til hestene. Det skulle vise seg å bli en ganske drøy etappe fra Ådalsvollen til Stiklestad via Vuku. Kvelden var klar og kjølig, og turen gjennom det bølgende jordbrukslandskapet i kveldssol var veldig fin.

Jeg ankom gården i ly av nattemørket, og ble tatt i mot med plass til både meg og hestene.

Enkel forskning viser altså at det ikke bare er i Svergie man finner gjestfrie mennesker, og at folk som er glad i dyr (og da særlig hester) er varme og fine mennesker.

Tusen takk

Takk for et trivelig møte ved elva Tor Roald og Ann Karin, og for litt påfyll i salveska:-)

Tusen takk for at jeg og hestene fikk overnatte hos dere på Klokkerhaugen gård Anne Martine, og at dere tok i mot oss da vi kom ridende inn på tunet i stappmørket.

Jeg er så takknemlig for det vi har sammen kjæresten min, og gleder meg til å se deg igjen ❤️