Dag 3 - Stöde til Fränsta

Morgenkaffe

En god morgen starter med en stor kopp nybrygget kaffe; ren, frisk og klar fra min elskede Aeropress go (null spons). Jeg gjør alt klart dagen før så jeg kan brygge og nyte kaffen uten å forlate den varme dunposen.

Hester i teltet

For å ha kontroll på hestene telter jeg inne på beitet. Da hører jeg om de blir urolige, om de gresser, hviler eller begynner å vandre litt rastløse omkring. Det er utrolig koselig når de vil holde meg med selskap under morgenkaffen, og de blir veldig glade for en gulrot eller to. Disse morgenstundene er fylt av ro, og gjør oss klare for en ny dag sammen.

Vi er en flokk på tur sammen, så det er viktig for meg å leve så tett på de som mulig. Det er veldig spennende å ta del i rytmen deres, lære hvilke urter og gressarter de foretrekker, og å være en del av flokken deres. Den største skrekken er at de skal bli skremt av noe og komme seg ut av gjerdet. Derfor sover vi sammen, og får ta med på kjøpet en litt urolig og oppstykket søvn.

Smale stier og spøkelsesbyer

Den første delen av etappen gikk langs smale stier i mørk og lun skog. Høsten hadde lagt ut gul løper for oss, og vi gled lydløst gjennom skogen.

Flere ganger møtte vi rådyr på morgentur. En fantastisk start på dagen!

Langs Ljungans bredd red vi gjennom flere små «byer» som de sier her.

Jeg kjente på en sterk følelse av å være statist i en westernfilm fra et helt annet sted enn i Västernorrland. Da vi red gjennom Viskan, hadde det passet særdeles godt med en flaske bourbon og en feit sigar på nærmeste saloon. Desverre så det ikke ut som de hadde åpent, da det var ganske tidlig morgen.
Kanskje hadde Aina stengt for godt og lagt ut på den evige reisen hvor man ikke trenger flere rom.

Levende landbruk

Store deler av turen har gått gjennom frodige landbruksområder. Etter lange strekninger i øde skoger, er det alltid koselig å se dyr på beite og levende landbruk.

Vikbron i Fränsta - et paradis

Jeg har ikke planlagt en eneste overnatting. Vi har med det vi trenger, og tar det som det kommer. Noen ganger vil det nok bli utfordrende å finne en god leirplass med godt beite, trær å sette strømgjerde i og rent vann. Det får være en del av eventyret. Kanskje treffer vi noen som gir oss et tips, kanskje kan noen gi oss litt høy eller et beite for natta, eller så får vi ordne oss selv.

Ved Vikbron nord for Fränsta klaffet alt! Stedet var slik jeg ville tegnet en leir: en liten odde ut i elva med spredte bjørker og frodig gress. Det var bare å strekke tråden tvers over, sette opp teltet innpå beitet og nyte kvelden.

Det ble en varm og vakker kveld ved den ærverdige rødmalte Vikbron; Sveriges lengste trebru (133m) bygd i 1888.

Gresshoppene sang inn i natten mens siken tegnet små ringer i den sølvblanke strømmen under brua.

Takk

Å komme frem til en slik vakker og fredelig plass, hvor vi kan finne mat og hvile etter en lang dag med vandring og ridning, er en gave jeg er veldig takknemlig for.

Jeg er også veldig takknemlig for at jeg får mulighet til å gjøre en slik tur, og for at mine kjære venter på meg når jeg kommer hjem❤️