Dag 4 - Fränsta til Lombäcken

Sommerregn

Jeg våknet i natt av en trommekonsert mot teltduken. Jeg nøt en stor kopp varm kaffe i soveposen før jeg brøt opp. Det meste ble pakket inne i teltet, så det var egentlig bare teltduken som ble pakket våt. Men teltet tåler vann, og tørker når det blir fint vær igjen.

Første delen av turen gikk etter smale stier langs Ljungan. Det var en rekke smale trebruer og gangbaner, og hestene oppførte seg eksemplarisk. Jeg er glad det var islandshester på 400 kg og ikke dølahester på 6-700 kg, for noen av bruene virket litt skjøre.

Pippi pakkhest

På denne turen er Pippi med som håndhest med bagasje. Hun bærer to salvesker med en cantle bag over. Disse er festet til salen hennes. Det er en god løsning synes jeg, da salen er tilpasset hennne og ligger veldig bra.

Vi har med et minimum av utstyr, og det meste er type Ultra Light turutstyr, så til sammen er det nok ikke mer enn 15 kg pluss sal.

Jeg vil skrive litt mer om praktiske ting som utstyr osv i et avsluttende innlegg, for de som er spesielt interressert.

Nå ville jeg bare vise frem fine, snille, viljesterke, matglade og lojale Pippi som bærer det meste av bagasjen.

Mot Borgsjø

Leden fortsetter gjennom små grender og landbruksområder på tur mot Borgsjø.

Fine mennesker på veien

Jeg treffer stadig trivelige mennesker på turen. Disse bød på vann og epler til hestene. Det skulle vise seg at mannen var ivrig jeger og sportsfisker, og lokalkjent i smålakselvene i Namdalen! Det gikk fort en time med hyggelig fiskeprat før jeg fikk med meg en skikkelig killer av en hjemmelaget ørretsluk i bagasjen, og lykke på veien.

Ved Borgsjø fikk vi fylle høynettene hos denne gavmilde familien, og hilse på en koseklump av en hund og en stor, sort og fortryllende vakker «Nordis» (Nordsvensk kaldblods) som jeg desverre glemte å ta bilde av.

Jeg fikk tips om et fint sted ved vannet for å ta lunch, så da tuslet vi dit.

Sola jaget regnet på dør, og det ble en lang og fin pause ved Borgsjø.

Tillit

Jeg tenker ganske enkelt om trening av hester. De er ekstremt følsomme og våkne byttedyr, er alltid på vakt, og lever sammen i flokk. Det ligger i bunn som min grunnstein.

Jeg har lite tro på å utøve det enkelt liker å kalle lederskap; vise hvem som er sjefen, eller å «sette på plass» eller «sette seg i respekt» og skape en “personlig sone” hesten ikke får lov til å komme inn i. Jeg mener det er å skremme hesten, og fører til frykt og usikkerhet mer enn respekt og tillit.

Jeg liker å se på min rolle som en del av flokken, en som utviser ro, trygghet og forutsigbarhet, en som legger til rette og kan gå foran å vise vei i skumle situasjoner, og en som viser nærhet og respekt, og mottar nærhet og respekt. Vi terper aldri, men vi gjør mye morsomt og koselig sammen. Dersom hesten viser usikkerhet, stiger jeg heller ned, går foran og viser vei. Så kan vi ri videre når hesten er avspent igjen.

Balti viser meg med hele seg hvor kjedelig han synes det er å gå i ring på en ridebane, så da gjør vi ikke det. Vi drar heller på tur, for det ser jeg at han liker. kanskje det er derfor han møter meg ved porten når jeg kommer med grima, og derfor han selv rusler inn i hengeren når vi skal på tur, for han vet vi skal finne på noe morro. Det samme gjelder også for Pippi.

Vi har ikke noen regler for «personal space» vi. Vil hesten klø seg på meg, hjelper jeg den å klø, slik hester gjør i flokk. Jeg telter inne på beitet hos hestene, for flokken skal jo være samlet om natta. Jeg er en del av flokken, og hester har ikke for vane å tråkke ned hverandre i en flokk. Jeg ligger gjerne i gresset på beitet sammen med hestene, for de vet hvor de setter ned høvene. Jeg stoler på dem.

Kanskje er det nettopp derfor Balti kan legge hodet sitt i fanget mitt og falle i dyp søvn. Fordi vi respekterer og stoler på hverandre.

Å kjenne vekten av det store hodet i fanget, kjenne den avspente varme kroppen puste rolig og føle seg trygg, er den største lykken jeg kan oppleve som hestemenneske.

Langs Borgsjø i varm sol

Leden følger nydelige små stier langs Borgsjø, før den svinger av inn i de dype skoger mot länsgränsen til Jämtland.

De neste par milene går gjennom øde skoger. Her får man mulighet til å møte seg selv uten mobildekning og digitale fluktmuligheter, om man tør.

Redd Italiener i Lombäckens mørke

Sent mot kveld red jeg inn til den fraflyttede grenda Lombäcken; en lysning med eng og gamle tømmerhus, omgitt av milevis med skog på alle kanter. Disen fløt som et spøkelsaktig slør over marken, og kvelden var øredøvende stille. Jeg fant et fint sted ned mot åen, og steg av hestene. De var sultne, og jeg lot de beite fritt på de store markene mens jeg ordnet leir for natta.

Plutselig kikket et forskremt ansikt, omgitt av ville sorte krøller, ut av ei lita bu. Italieneren, som også vandret pilgrim, hadde visst leid seg inn i bua for å sove. Han var mer enn glad for å se folk på denne fraflyttede spøkelsesgrenda, og han kunne fortelle at han var sjokkert over hvor øde denne delen av leden var. Hele dagen hadde han pratet høyt og sunget, og vært livredd for møte en bjørn. Han ville jeg skulle ligge i bua, men jeg takket høflig nei og sa jeg måtte sove ute for å passe hestene.

Jeg dro ved soloppgang neste dag, og traff han aldri igjen. Håper han ikke gikk hele neste dag i frykt for bjørn, da også denne bød på noen mil med øde skog.

Takk

I dag er jeg takknemlig for de fine menneskemøtene jeg får oppleve; og hvor hjelpsomme og snille de er.

Jeg er også veldig takknemlig for de fine opplevelsene hestene gir meg, hvordan de følger meg i regn og sol, på stier, trafikerte veier, jernbaneoverganger, bruer, i trange tuneller, over eng og i øde skoger. Den tilliten de viser og den tilliten de tar imot. Det ville vært en helt annen og mye fattigere tur uten deres selskap.

Jeg er veldig takknemlig for å få mulighet til å gjøre denne turen, og få kjenne på et savn til mine kjære❤️

Sommarregn

Tekst og melodi: Pål Moddi Lue

Sommarregn

himmelen har opna seg

regnet strømme ned

som frå ingenting

hamre tunge dropa imot asfalten

kjem som en venn

sommarregn

sommarregn

plutselig så e det her

vatnet bøtte ned

og i et augeblikk

stoppe bilan, byen puste

jorda drikk alt det ho treng

av sommarregn

kom, lat det falle regn overalt kor eg fer

kom, lat det falle regn over alle, kom ner

sommarregn

leite etter veien heim

vaske byen rein

og som i en film

strømme folk frå gaten

og inn i sine vanntette hjem

frå sommarregn

sommarregn

elve flør og brue brest

varsle det som kjem

den dagen alt vi fekk ska rives bort igjen

kjem som et tegn

sommarregn

kom, lat det falle regn over alt kor eg fer

kom, lat det falle regn over alle, kom ner

himmelen opne seg drope for drope

kom, lat det falle regn over alle, kom ner

sommarregn

klamre seg til gress og strå

gjer veien lang å gå

men så veit eg jo

at nån gong e det godt å gå med tunge sko

så kom snart igjen

sommarregn