Dag 20 - Skjelstadmarka til Værnes
Hviledag hos Ola
Vi ruslet nesten 5 mil i går, og var på tur i 17 timer. Fra lunch regnet det tungt, så det passet godt å ta en halv hviledag på gården hos Ola og tørke opp litt i dag.
Hestene hadde et fint beite med tett granskog som ly for de verste regnbygene. Ola hadde masse tørt høy på låven, og de gomlet innpå rikelige mengder.
Jeg brukte formiddagen til å mate den grådige Jøtul’n, tørke klær, spise mat og slurpe nedpå store krus med glovarm og sterk kaffe. På Borås gård, øverst oppi Skjelstadmarka, var det lett å finne ro.
På veien igjen
Etter et godt opphold i Masstua på Borås, var vi klare til for å rusle videre. Det regnet fremdeles, men nå tok rastløsheten overhånd.
Veien ned til Hegra slynget seg som en berg og dalbane mellom gårdsbrukene; med hårnålssvinger, bakketopper og biler i høy fart. Jeg droppet å ri her; for i motsetning til Olav skal jeg komme meg levende til Nidaros.
En flott gjeng frimodige »Nordiser» fulgte meg et stykke på veien. De var det eneste minneverdige denne strekningen hadde å by på. En flokk sterke velholdte arbeidshester som var et nydelig syn!
Gjensyn med E14
Vel nede ved Hofstad møtte jeg igjen E14. Jeg skal ikke si det var stor gjensynsglede, for på Norsk side er den betydelig smalere og mangler veiskulder man kan gå på. Men bilistene viste hensyn. De hadde egentlig ikke noe valg, da jeg okkuperte hele kjørefeltet mot Stjørdal. Etter en drøy kilometer kunne jeg ta av ned mot Prestmoen og ri mot Stall Vesterheim.
Over alt veltet det frem brune, flomstore bekker og elver. Stikkrenner og kulverter fikk leiresuppa i vrangstrupen, og spydde den utover åker og eng.
Flere snille (Islands) hestemennesker
På Vesterheim, ble jeg og hestene tatt imot som konger på stallen til Line, Vegard og datteren. Balti og Pippi fikk suppe med pærebiter, fin høyensilasje på utegang med leskur, og jeg fikk en kopp varm kaffe. Været letnet og bød på en kort solnedgang. Det var koselig å se en så strøken og ordnet stall med masse nydelige Islandshester.
Jeg fikk både middag og overnatting hos denne koselige og gjestfrie familien.
Og ikke nok med det; men de ordnet også overnatting i et naust i Hommelvikatil i morgen, og kjørte ut både høy og vann dit! Maken til snille og hjelpsomme mennesker!
Tusen takk
Tusen takk til Line og Vegard på stall Vesterheim for en rørende gjestfrihet og hjelpsomhet! Dere er virkelig noe for dere selv!
Tusen takk kjære for at jeg fikk prøve å gjennomføre en slik utfordring. Jeg gleder meg til å komme hjem til dere ❤️