Dag 21 - Værnes til Hommelvika

Alternativ rute til Nidaros

I Stjørdalen deler S:t Olavsleden seg i ytre og indre led. Den ytre via Frosta krever båtskyss, og er derfor uaktuell. Den indre leden, hvor det finnes en alternativ rute for sykkel og hest langs monotone skogsbilveier, har lite beite nå som høsten er er. Ruta mangler også steder jeg kunne skaffet litt høy.

Jeg har savnet sjø og utsikt, og tenkte det var nok skogsveier og plantefelt for denne fang. Jeg valgte derfor å følge gangveien fra Stjørdal til Trondheim langs den gamle E6 gjennom Hommelvik, Malvik, Vikhammer og Ranheim. Her finnes idylliske teltplasser ved sjøen og fine gangstier med utsikt over Trondheimsfjorden.

Dette rutevalget bød også på en mulighet for å besøke en god venn, og ta en kopp kaffe i høstsola. Trivelig!

Fra Muruvik til Hommelvik red jeg langs en vakker tursti (tidligere jernbanelinje) med befriende utsikt over Trondheimsfjorden: lyden av bølger som treffer svaberg og lukt av sjø og tang. Jeg har savnet havet, og nå fikk jeg virkelig følelsen av å ha ridd fra kyst til kyst gjennom Sverige og Trøndelag.

Sukkersjokk

Det viste seg å være søndag da jeg red gjennom Verdal, så det ble dårlig med proviantering. Hos Ola fikk jeg ekte mat.

Underveis på turen har jeg følt at maskineriet måtte få skikkelig næring. Jeg har derfor styrt unna smågodt og snacks, og spist skikkelig mat.

I dag kjente jeg for første gang under turen et skikkelig sug etter raske karbohydrater, og gikk derfor litt bananas på butikken med både sjokomelk, baguetter og rislunch. Kroppen responderte umiddelbart med å bli tung og uggen. Maskineriet mitt fungerer nok bedre med mye fett og proteiner på lange turer. Stivelses- og sukkerholdig melmat gir rusk i maskineriet.

Urban leirplass

Etter en veldig fin ridetur kom jeg ut på sandstranda i Hommelvik. Under et naust, som jeg egentlig skulle overnatte i, fant jeg høy og vann fra stall Vesterheim. Det var litt bedre plass for hestene i et lite skogholt lengre bort, så vi teltet der

Leiren lå nok (u)lovlig nære vei, tog og bebyggelse. Forbipasserende gikk seg halvveis ned i grøfta ved synet av telt og hester, men alle syntes det måtte være greit. Vi slo oss til ro her for natten.

I morgen er det siste natt ved Ladestien. Den leirplassen blir det litt spennende å finne.

Men det er i morgen, så det er ingen grunn til å bekymre seg over det i dag!

Islandsfolkets svar på Foodora!

Urban idyll.

Takk

Tusen takk for høy og vann. Jeg kunne ikke teltet på denne fine plassen ved stranda uten hjelp fra Stall Vesterheim.

Takk kjæresten min, for mange gode og varme samtaler underveis. Det er godt å kjenne på et savn, men det savnet kan noen ganger bli litt overveldende. Da er det veldig godt å være litt hjemme hos dere gjennom telefonen; høre hva dere gjør, hva dere hadde til middag og andre helt hverdagslige gjøremål. Jeg gleder veldig meg til å komme hjem til dere ❤️